Hellas viste seg å være det EU-landet som led mest av den globale finanskrisen - BNP-underskuddet i denne staten ved begynnelsen av 2012 var nesten tre ganger høyere enn normene som var tillatt for medlemmer av unionen. Derfor er det ikke overraskende at det i pressene begynte å vises rapporter om salget av øyene som tilhører dette landet.
I 2008 henvendte regjeringen i denne øystaten seg til Finansdepartementet i eurosonen for å få hjelp, og i midten av 2012 hadde landets økonomi allerede mottatt fem trancher med kontantinnsprøytninger på til sammen flere hundre milliarder euro. I bytte for økonomisk støtte ble Hellas imidlertid pålagt å reformere sin økonomiske politikk, og regjeringen utviklet meget innstrammingstiltak, samt delvis privatisering av statlig eiendom. Utsiktene til privatisering ble diskutert i et intervju med statsministeren i landet, Antonis Samaras, til den franske avisen Le Monde.
Ifølge journalister kunngjorde regjeringssjefen muligheten for å selge noen ubebodde øyer til privatpersoner. Noen få dager etter at disse byråene ble spredt av forskjellige byråer, dukket det imidlertid opp en spesiell forklaring på pressetjenesten til den greske regjeringen. Den inneholdt en ordrett tale fra statsministeren, hvorfra det ifølge pressetjenesten følger at det overhodet ikke handlet om salg av øyene. Samaras sa at det burde gjøres forsøk på å konvertere dette ubrukt territoriet til hovedstad, som ble misforstått av franskmennene. Men faktisk handlet det om langsiktig leieavtale, leasing eller blandet offentlig-privat eierskap, der øyene forblir i statlig eie.
I tillegg sa Samaras i et intervju at det ikke er noen private øyer blant mer enn to tusen greske øyer. Imidlertid rapporterer pressen jevnlig at med begynnelsen av finanskrisen, som vokste til en politisk og sosial, begynte private eiere å selge eller lease ut enkelte øyer i lang tid. Spesielt handlet det om øyene Patroklos, Skorpios og Oksia, som eierne ønsket å bli kvitt for beløp fra 5 til 100 millioner euro.
