Cateringorganisasjoner kan handle med øl med de begrensninger som er fastsatt i loven. Samtidig gjelder ikke en rekke krav slike selskaper på grunn av særegenheter ved denne typen aktiviteter.
Eierne av serveringssteder, sammen med hovedaktiviteten, selger ofte øl. Gjeldende lovgivning gir et positivt svar på spørsmålet om muligheten for å selge øl i offentlig servering. I henhold til artikkel 11 i føderal lov nr. 171-FZ kan sirkulasjon av alkoholholdige og alkoholholdige produkter utføres ikke bare av organisasjoner, men også av individuelle gründere. Derfor har enhver eier av en cateringorganisasjon rett til å selge denne drinken.
Trenger jeg lisens for å handle øl i offentlig catering?
Man skal ikke være redd for merkostnader når man selger øl i offentlig servering, siden denne typen aktiviteter ikke er lisenspliktig. Det er inkludert i listen over unntak i artikkel 18 nr. 1 i føderal lov nr. 171-FZ. Derfor er det nok å sørge for at det ikke er andre begrensninger etablert av nevnte normative handling for å handle øl på et cateringpunkt, hvoretter du kan inngå kontrakter med leverandører og begynne å selge denne drinken direkte til befolkningen.
Hvilke begrensninger gjelder for cateringorganisasjoner?
Cateringorganisasjoner kan selge øl hvor som helst, unntatt barne-, utdannings-, medisinske institusjoner, idrettsanlegg, territorier som grenser til slike lokaler, by- og forstads offentlig transport, stoppested, bensinstasjoner, militære anlegg. Disse begrensningene er oppført i paragraf 2 i artikkel 16 i føderal lov nr. 171-FZ.
Cateringutsalg fungerer ofte bare i løpet av en viss sesong, det vil si at de ikke er stasjonære fasiliteter. Det er grunnen til at mange eiere av slike virksomheter er redde for forbudene i den nevnte artikkelen, som snakker om avvisning av detaljhandel med alkoholholdige drikker i ikke-stasjonære butikker. Likevel etablerer den samme regelen et unntak for serveringsorganisasjoner som kan selge øl selv i fravær av stasjonære områder. Dessuten kan serveringssteder selge øl på kulturinstitusjoner, togstasjoner, flyplasser, grossist- og detaljmarked, selv om andre selskaper og gründere ved disse anleggene er fullstendig forbudt fra slike aktiviteter. Denne avslapningen skyldes spesifikasjonene og den sosiale betydningen av aktivitetene for å tilby offentlige serveringstjenester.
