I 2007 reiste advokatfirmaet Covingtoh & Burling LLP, som representerer interessene til syv spanske investorer - Yukos-aksjonærer, en søksmål mot Russland i Stockholm International Arbitration Court. Saksøkerne krevde kompensasjon fra den russiske regjeringen, med henvisning til det faktum at de led økonomiske tap på grunn av handlingene fra staten og rettsmyndighetene i Den russiske føderasjonen. I henhold til den russisk-spanske avtalen om gjensidig beskyttelse av investeringer er tap som er påført investorer som følge av ulovlige handlinger fra staten, kompensert.
Essensen av søksmålet var at den russiske siden bevisst gikk konkurs på YUKOS, noe som forårsaket økonomisk skade på selskapets aksjonærer. De autoriserte personene fra Russland, som dukket opp i Stockholm-voldgiften som tiltalte, anerkjente ikke påstanden, fordi Yukos-ledelsen etter deres mening i lang tid unngikk å betale skatt i særlig stor skala, og begikk andre brudd på lovene av den russiske føderasjonen. Dette var nettopp det som forårsaket straffesakene mot YUKOS-ledelsen, samt konkursen.
Stockholm Arbitration Tribunal gikk imidlertid til side med saksøkerne og bestemte at Russland skulle betale dem 2,7 millioner dollar i erstatning for tapene. Mengden av tap ble beregnet basert på størrelsen på YUKOSs kapitalisering på tidspunktet for konkursen. Voldgiftsrettens avgjørelse understreket at skattekravene bare var påskudd for beslaglegging av Yukos-eiendeler, og det faktiske formålet med straffeforfølgelsen av selskapets ledelse var ønsket om ikke lovlig å innkreve skatt, men å ekspropriere selskapet. Retten kom altså til den konklusjonen at den russiske siden bevisst konkursførte YUKOS slik at de statseide selskapene Rosneft og Gazprom skulle motta mesteparten av eiendelene. Det skal påpekes at dette allerede er den andre avgjørelsen fra Stockholm voldgiftsrett, som ikke var til fordel for Russland basert på Yukos-aksjonærers krav.
Hvorfor mister Russland slike krav i den internasjonale voldgiftsretten? Man kan selvfølgelig henvise til en massiv propagandakampanje, som et resultat av at den tidligere sjefen for Yukos, M. Khodorkovsky, dukket opp i den vestlige opinionen som en opposisjonist som led for sin politiske og demokratiske overbevisning. Man kan peke på en veldig uvennlig holdning fra de herskende kretsene i Sverige til Russland. Likevel forblir faktum: i Vesten mener de at russiske myndigheter i Yukos-affæren brøt eiendomsretten. Og selve begrepet "eiendom" er hellig der.
En lignende avgjørelse ble tatt av Strasbourg Court of Human Rights, som, selv om den innrømmet at forfølgelsen av Yukos og dets ledelse ikke var politisk motivert, likevel også pekte på brudd på eiendomsrett ved omfordeling av selskapets eiendeler.
