Innholdsanalyse er en metode for kvantitativ analyse av tekstdokumenter som er mye brukt i samfunnsvitenskap og humaniora. Essensen er å pålitelig bestemme betydningen og retningen til en bestemt tekstmelding ved å telle semantiske enheter.
Bruksanvisning
Trinn 1
Alle dokumenter som inneholder tekstmeldinger kan brukes som forskningsobjekt. Spesielt avisartikler, offentlige taler fra offentlige og politiske personer, bøker, svar på spørreskjemaer, dagbøker, brev, offisielle uttalelser osv. Innholdsanalyse kan utføres både manuelt og automatisk. Det andre alternativet brukes til å studere store matriser med tekstdata og krever datateknologi og spesielle statistiske programmer.
Steg 2
For å gjennomføre en uavhengig innholdsanalyse, uten bruk av automatiske behandlingsverktøy, er det først og fremst nødvendig å bestemme matrisen med data som arbeidet skal utføres med. For eksempel, hvis det er planlagt å analysere dekningen av en regional valgkamp i pressen, vil det nødvendige eksemplet være alle avispublikasjoner om dette emnet i den valgte perioden.
Trinn 3
Det andre trinnet i innholdsanalyseprosedyren er valg av semantiske enheter som er direkte relatert til problemet som studeres. Enkeltord, navn, setninger som bærer en viktig semantisk belastning, kan fungere som en semantisk enhet. For eksempel, i forbindelse med valgkampen, kan slike enheter være navnene på kandidatene, uttrykkene "modernisering av økonomien", "utvikling av småbedrifter", "kamp for makt" osv. Videre skal de valgte semantiske enhetene være karakteristiske for alle studerte tekster.
Trinn 4
Den neste fasen er en av de viktigste i hele prosessen med innholdsanalyse. Det er en kodifisering av enheter av tekst. Essensen ligger i utviklingen av regler for å korrelere semantiske enheter med en liste over kategorier av analyser. Resultatet av kodifiseringsfasen er utviklingen av en kodifier, som ikke bare inneholder en liste over observerte indikatorer, men også data om dokumentet de er tilstede i. Hvis vi snakker om avisartikler, vil navnet på publikasjonen, by, utgivelsesdato, format, antall sider, sideplassering og lignende bli tatt i betraktning.
Trinn 5
Etter dannelsen av et utvalg av meldinger, valget av semantiske enheter og opprettelsen av en kodifier fortsetter de direkte til selve analysen av tekstene. I praksis kommer dette til uttrykk i samlingen av en ordbok der hver observasjon (semantisk enhet) tilhører en bestemt type eller klasse i samsvar med reglene til koderen. Etter det gjøres en kvantitativ beregning av bruken av alle semantiske enheter. Et viktig poeng er også å tildele spesifikke vurderinger (positive, negative eller nøytrale) til nøkkelhenvisninger. Det kreves med andre ord en ganske fin rangering. Skalering ved parvis sammenligning eller den såkalte Q-sorteringsmetoden brukes tradisjonelt som rangeringsmetoder. Du kan lære mer om begge disse teknikkene i lærebøker om anvendt sosiologi eller statsvitenskap.
Trinn 6
Innholdsanalyseprosedyren ender med en kvantitativ beregning av innhentede data og beregning av det aritmetiske gjennomsnittet av skalaen for hvert tilfelle. Deretter rangeres de resulterende gjennomsnittspoengene på en bestemt måte.
