Papirpenger kom lenge inn i det menneskelige samfunn. De er veldig praktiske sammenlignet med tunge mynter. Et lite ark med bilder trykt med tall erstatter et stort antall mynter. Tykke bunker med penger er en av fetisjene i vår tid, en del av en persons drøm om et "normalt liv."
Historien om papirpenger, som papir generelt, begynner i Kina. I det 8. århundre e. Kr. begynte den kinesiske staten å trykke papirpenger som kunne byttes mot mynter. Takket være ukontrollert utslipp av usikrede penger skjedde en økonomisk kollaps, og folket i Kina mistet interessen for papirpenger i lang tid.
Allerede før papirpenger dukket opp i Kina, ble gjeldsforpliktelser utbredt i Midtøsten. Det er sannsynlig at de kom dit fra det gamle Egypt. Den gamle verden hadde et bredt og forgrenet system med gjeldsforpliktelser, bæreremottak erstattet ofte penger, selv om de ikke hadde verken beskyttelse eller ensartethet.
Etter utseendet til en stor jødisk befolkning i Europa, tok også det Midtøsten (aka antikke) systemet med kvitteringer og regninger rot. Jødiske kjøpmenn og brukere brukte systemet som var kjent for dem, og lokalbefolkningen kunne ikke annet enn å være oppmerksom på dette og låne en så praktisk måte å beregne på.
De aller første papirpengene på det europeiske kontinentet dukket opp på 1500-tallet i nederlandske Leiden under beleiringen av byen og skulle erstatte sølv. De aller første europeiske papirpengene i den form vi kjente, ble utstedt i 1661 i Sverige. I samme århundre ga britene også ut sedlene sine. Europeiske papirpenger kombinerte i hovedsak fortjenesten til kinesiske papirpenger (ensartethet) og gjeldsforpliktelser (begrenset utslipp, støtte med edle metaller).
I Russland dukket papirpenger opp først under Peter III, men det var først under Katarina II at de kom i omløp. Keiserinnen etablerte to banker i de største russiske byene - Moskva og St. Petersburg. Dette var papirark av en enkelt prøve, trykt med svart blekk, som lignet lite på moderne penger. Samtidig hadde de allerede beskyttelse i form av vannmerker.
Papirpenger fikk sin kjente form først på 1800-tallet. Det var da individuelle tall og en original tegning dukket opp på sedlene.
