Effektiviteten og lønnsomheten til nesten enhver handelsvirksomhet avhenger i stor grad av et godt designet sortiment. Dagens utvalg av matvarer på markedet er ganske omfattende. Derfor er det problematisk for ledelsen å bestemme hvilke stillinger som skal presenteres i deres dagligvarebutikk.
Markedsføringsundersøkelse skal gå foran utviklingsstadiet for sortimentet. Deres oppgave bør være å identifisere konkurrenter og analysere sortimentet deres. Deretter må du analysere potensielle kunder og bestemme deres preferanser. Det er verdt å merke seg at forbrukeratferd må analyseres kontinuerlig og basert på endringer i den, må det gjøres justeringer i sortimentet.
Sortiment bredde og dybde
Før du begynner å danne et utvalg for en matbutikk, må du bestemme nøkkelparameterne. Produktsortimentet er preget av egenskaper som bredde, dybde og høyde.
Det første du må gjøre når du utvikler et utvalg, er å bestemme bredden. Det representerer antall sortimentgrupper samlet. Spesifikasjonene for utvalget av produktgrupper vil avhenge av formatet på utsalgsstedet og dets spesifikasjoner. Det er klart at bredden i sortimentet i et hypermarked og en liten nærbutikk skiller seg betydelig.
For eksempel, i de fleste små nabolagsbutikker, skiller det seg ut produktgrupper som meieriprodukter, bakeri, konfekt, te og kaffe, næringsmiddelmat og frossen mat, oster og pølser, alkoholholdige drikker, grønnsaker og frukt. Og hvis butikken er høyspesialisert, vil produktgruppene være forskjellige. For eksempel i en slakterbutikk kan du skille slike underavdelinger som rå kjøtt, halvfabrikata, ferdigmat, pølser, hermetikk osv.
Sortimentbredden bør bestemmes ut fra en analyse av konkurrentenes sortiment. Du må forsøke å finne din egen nisje og tilby et unikt produkt, fordi å konkurrere med store supermarkeder og supermarkeder når det gjelder prisparametere, vil være ganske problematisk. På denne måten kan du fokusere på salg av sunn mat, økologiske produkter eller gourmetprodukter i sortimentet.
Når du har bestemt deg for bredden på sortimentet, må du begynne å fylle hver produktgruppe med varer. Antall produkter i hver produktgruppe kalles dybde. Det antas at det er optimalt å inkludere i sortimentet produkter som vil være målrettet mot forskjellige segmenter av kjøpere og inkluderer økonomiklasse produkter, varer fra midtpriskategorien og fra premium-segmentet. Forekomsten av visse produkter vil avhenge av butikkens posisjoneringsstrategi og dens beliggenhet. Kostnaden for varer i produktgrupper vil bestemme høyden på sortimentet.
Effektive utvalgskarakteristikker
De viktige parametrene som kjennetegner sortimentets effektivitet er dets mobilitet og relevans. De gjenspeiler sortimentets evne til å endre seg slik at det passer best til kundenes behov og deres etterspørsel etter viktige utvalgsposisjoner. For eksempel har de siste årene populariteten til sunn mat blant kjøpere vokst, så butikkene utvider utvalget av gjærede melkeprodukter, grønnsaker og frukt.
På den annen side bør sortimentet av dagligvarebutikken være stabilt, dvs. det må alltid representere varer som er etterspurt.
En sortimentmatrise blir opprettet basert på konseptet optimal butikkdybde og bredde. Den inkluderer den nødvendige listen over solgte produkter som tilfredsstiller kjøpernes behov. Minimumslisten over solgte produkter er minimumssortimentet som hele tiden må være tilstede i butikken.
For at butikken skal være lønnsom, må sortimentet dannes i samsvar med den velkjente ABC-regelen. Ifølge ham utgjør de mest populære og etterspurte produktene varegruppen A. De står for 20% av produktspekteret, men de gir opptil 80% av overskuddet. De må garanteres å være til stede i butikken i ønsket volum. Produkter i gruppe B og C er nødvendig i sortimentet, først og fremst for å opprettholde optimal bredde.
